Nordre og Søndre Fossum
Fra før år 1400 var det to gårder, Nord-Fossum og Sør-Fossum.
Nord-Fossum (Nordre Fossum) har adresse Ankerveien 201. (Gårdsnr. 31)
Sør-Fossum (Søndre Fossum) lå i området ved Fossumbakken 12. (Gårdsnr. 31)
Gårdsnavnet ble i 1398 skrevet Fossimi, sammensatt av foss og heim.
Det er funnet en flintøks på gårdens område.
Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under Nonneseter kloster og ble krongods etter reformasjonen på 1500-tallet. Fossum kom rundt 1670 under Bogstadgodset, senere under Fossum Jordbruk, eid av Løvenskioldfamiien.
Conrad Clausen på Bærums Verk anla en stangjernshammer på Fossum, trolig i 1788. Den ble senere overtatt av Peder Anker som også anla en masovn der omkring 1790. Masovnen lå på Oslosiden av Lysakerelven, og fortsatt er det mulig å se rester etter den. Med dette endret Fossum karakter fra å være bondegård til å bli et livlig verksmiljø. Jernverket ble drevet som et underbruk av Bærums Verk og nedlagt på 1870-tallet. Langs Ankerveien, ved Fossum skole, ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket. Se bildene ovenfor.
I 1826 ble Fossum matrikulert (registrert) med 595 dekar (mål) innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i Lysakerelven.
På Nordre Fossum finner vi et bolighus som opprinnelig var bolig for sagmester, forvalter og skogsjefen, senere også for familien Løvenskiold.
På Søndre Fossum var det i 2019 tre hus. Se de tre nederste bildene ovenfor. Det østre huset var opprinnelig bolig for arbeiderne ved Fossum Jernverk, senere for arbeidere ved Fossum sag. Det er fra første del av 1800-tallet (noe av kjernen er muligens fra 1600-tallet). Det vestre huset er bygget opp i gammel stil på tuftene av et gammelt uthus/stall som ble revet i på 1980-tallet. I begge de to nevnte hus er det barnehage. Det søndre huset er sagbrukets bryggerhus og smie fra år 1900.
Øst for arbeiderboligen sto en driftsbygning fra før 1850, som nå er revet. Vi kan fortsatt se denne bygningen på det øverste bildet fra 2017.
Husmannsplasser under Fossum
Haugen
Se egen omtale
Solveg
Se egen omtale
Malin
Se egen omtale
Lathus
Se egen omtale
Kråkebråtan
Se egen omtale
Kråka
Se egen omtale
Osbakken
Se egen omtale
Colletthaugen
Se egen omtale
Mer om Peder Anker
Peder Anker arbeidet for et eget norsk universitet. Han deltok på Eidsvoll i 1814, og ble riksforsamlingens første valgte president. Høsten 1814 ble han norsk statsminister i Stockholm. Han arbeidet for bedre veier, og mange turgåere i Nordmarka kjenner Ankerveien. Det var også Peder Anker som fikk bygget hovedbygningen på Bogstad.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet
SEFRAK-registeret
Akershus fylkeskommune
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
